Det du må vite om den nye folketrygden !

(Last ned dette dokumentet som pdf-fil)

Din pensjon kan bestå av folketrygd, tjenestepensjon og AFP. Hovedprinsippene for den nye folketrygden er vedtatt av Stortinget gjennom to pensjonsforlik. I 2008 kom arbeids- og inkluderingsdepartementet med forslag til regler for oppbygging av den nye folketrygden, og i februar 2009 kom  Odelstingsproposisjonen om ny folketrygd. Det er dette som presenteres her.

Ny folketrygd

Alderspensjon
I Norge blir vi stadig flere pensjonister i forhold til antallet yrkesaktive. Samtidig øker den gjennomsnittlige levealderen og den enkelte av oss får flere år som pensjonister i forhold til tildligere generasjoner. Dette øker utgiftene i folketrygden. Regjeringen ønsker en ny pensjonsordning der utgiftene ikke øker selv om levealderen stiger. Derfor blir det innført to viktige endringer som er fleksibel pensjonsalder og levealdersjustering. I tillegg til dette skjer opptjening av alderspensjon etter alleårsregelen i motsetning til den gamle modellens besteårsregel.

Alleårsregelen
Opptjening av alderspensjon skjer ved at du hvert år tjener opp et beløp som er 18,1 prosent av inntekten din. Beløpet legges i din personlige pensjonsbeholdning. Omsorgsarbeid, verneplikt og arbeidsledighet gir også opptjening, men ikke studier og skolegang. Alle år teller med, og alle år teller likt. Dette i motsetning til den gamle folketrygdens krav om 40 års opptjening for full tilleggspensjon, og at pensjonen beregnes ut fra de 20 beste årene. (besteårsregelen)

Levealdersjustering
Levealdersjustering betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent opp skal fordeles på det antall år det forventes at du mottar pensjon. Dermed er det to forhold som bestemmer hvor lenge pensjonsbeholdningen skal vare: 

- hvor gammel du er når du går av med pensjon.

- hvor lenge årskullet ditt forventes å leve.

Fleksibel pensjonsalder
Den nye pensjonsmodellen gir deg mulighet til å selv bestemme når du vil gå av med pensjon i perioden 62 til 75 år. Jo tidligere du går av med pensjon jo flere år skal pensjonsbeholdningen deles på. Dermed blir årlig utbetaling av pensjon lavere. Dersom du går av senere øker beløpet. Du kan imidlertid ikke gå av med pensjon før 67 år desom pensjonen din er lavere enn garantipensjon (minstepensjon). Pensjonen kan fritt kombineres med inntekt uten avkorting. 

Delingstall og forholdstall
Levealdersjusteringen og beregningen av hvor stor pensjonen blir, skjer rent teknisk ved å bruke delingstall og forholdstall. Delingstall gjelder for de som får pensjon etter den nye modellen, mens forholdstall skal regulere pensjonen for de som beholder den gamle folketrygdmodellen.

Delingstall bestemmes av hvor lenge du forventes å leve fra det tidspunktet du går av med alderspensjon. Når årskullet ditt fyller 61 år, blir det fastsatt et sett med delingstall for hvert mulige pensjoneringstidspunkt. Du får altså ett delingstall som gjenspeiler hvor lenge du forventes å leve når du er 62 år, ett når du er 63 år, 64 år, 65 år osv osv Når man skal finne ut din årlige pensjon skal pensjonsbeholdningen deles på delingstallet.

De årskullene som har opptjening i den gamle folketrygdmodellen, skal fortsatt få sin pensjon beregnet etter grunnpensjon og tilleggspensjon, og beholde opptjente pensjonspoeng. Det er likevel slik at alle som er født i 1943 eller senere skal omfattes av levealdersjustering, uansett om man tilhører gammel eller ny pensjonsmodell. For de som beholder gammel pensjonsmodell skjer levealdersjusteringen etter forholdstall. På samme måte som delingstallene skal forholdstallene gi uttrykk for forventet levealder på pensjoneringstidspunktet. Dette gir høyere pensjon jo senere du pensjonerer deg. Forholdstallene øker fra årskull til årskull i takt med økende levealder. Den opptjente pensjonsytelsen levealderjustereres ved at den deles på det forholdstallet som gjelder på pensjoneringstidspunktet.

Regulering av løpende pensjoner
Pensjoner under opptjening og under utbetaling er blitt regulert med folketrygdens grunnbeløp. (G-regulering) Nå er det slik at pensjonsbeholdningen fortsatt skal reguleres med G, men at pensjoner under utbetaling skal reguleres 0.75% lavere enn lønnsveksten. Dette kalles indeksering.

Virkninger av pensjonsreformen:

Avtalefestet pensjon (AFP) og Tjenestepensjon i offentlig sektor:
Avtalefestet pensjon (AFP) gir deg mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år hvis du er ansatt i offentlig sektor, og står i stillingen din frem til pensjoneringstidspunktet. Dersom du ikke er ansatt i stat eller kommune må du være omfattet av en tariffavtale som inneholder AFP.

I hovedoppgjøret 2008 ble partene enige om at AFP og tjenestepensjon skal være en del av mellomoppgjøret i offentlig sektor i 2009. Det ble enighet om at AFP-ordningen i offentlig sektor skal legges om etter mønster av den nye ordningen i privat sektor. Hvordan dette skal gjøres skal det forhandles om i mellomoppgjøret 2009.

I privat sektor ble LO og NHO i tariffoppgjøret 2008 enige om en ny ordning for avtalefestet pensjon. (AFP) Dette innebærer en AFP ordning etter en påslagsmodell. Det betyr at AFP ikke lenger skal være en selvstendig pensjonsytelse men et tillegg til folketrygdens alderspensjon. (Påslag til alderspensjonen.) Dette påslaget skal tjenes opp med et beløp som tilsvarer 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G fram til 62 år.( 1 G = kr. 70256.- 1.5.2008 ) AFP-påslaget blir utbetalt som et livsvarig tillegg til folketrygden, og øker ved senere uttak opp til 70 år. AFP skal levealderjusteres på samme måte som alderspensjon i folketrygden. Vilkårene for å få AFP er at du er ansatt i en virksomhet som har AFP-ordning i tariffavtalen, og at du har vært omfattet av ordningen i minst 7 av de siste 9 årene før du går av med AFP.

Tjenestepensjon:
Tjenestepensjon er en pensjonsordningen som er knyttet til ett arbeidsforhold. Også i privat sektor har de fleste en tjenestepensjonsordning, men disse varierer fra et minimumsnivå til ordninger som gir samme dekning som offentlig tjenestepensjon.

Dagens tjenestepensjonen i offentlig sektor (Stat og kommune) er en bruttopensjon. Du er sikret at den pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen til sammen skal utgjøre 66% (70 % i Oslo kommune) av den lønna du har når du går av med pensjon. (sluttlønn). Dette betyr i praksis at du får mer fra tjenestepensjonsordningen jo mindre du har opptjent i folketrygden. Det kreves 40 års opptjening for full pensjon fra den gamle folketrygden, mens det kreves 30 års opptjening i tjenestepensjonsordningen. Har du 30 års opptjening i begge ordningene vil du derfor få redusert folketrygd. Tjenestepensjonsordningen sørger imidlertid for å dekke opp slik at du får utbetalt full pensjon. Tjenestepensjon er derfor viktig for de som har kommet senere ut i arbeidslivet for eksempel grunnet utdanning.

I pensjonsforliket i Stortinget er det forutsatt at offentlig tjenestepensjon ikke skal svekkes, men tilpasses den nye folketrygden. Dette skal gjøres i mellomoppgjøret 2009 og er en stor utfordring for partene.