Flyktningbarns rett til individuell vurdering

Uttalelse fra FO:

Maria Amelie-saken er nok en asylsak som ryster Norge. Først og fremst berører saken oss fordi vi ser et enkeltmenneske som lider. Men saken aktualiserer også et viktig tema i norsk flyktningpolitikk: Hvordan det offisielle Norge behandler barn på flukt.

Fellesorganisasjonen (FO) mener at barn som er på flukt skal få vurdert sin sak individuelt, og ikke kun som medfølgende til voksne. Barn kan ha særskilte behov for beskyttelse som ikke kommer frem i de voksnes søknad. I norsk asylpolitikk blir ikke dette tatt hensyn til, og Maria Amelie er et godt eksempel på det. Hun hadde vært på flukt en årrekke og kom til Norge da hun var barn, men hun har aldri fått en individuell vurdering av sin sak.

Dette strider mot barnekonvensjonen. Den gir barn rett til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. I tillegg sier barnekonvensjonens artikkel 3 at: ”Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.”

FO mener at behandlingen av Maria Amelies asylsak er et godt eksempel på hvordan barn på flukt behandles i dagens Norge. Barn får ofte ikke egen asylsak, de blir ikke hørt, og deres beskyttelsesbehov blir ikke vurdert.

I tillegg mener FO det er kritikkverdig at Norge straffer barn for foreldrenes handlinger. De flyktningbarna som av ulike årsaker bor så lenge i landet at deres hovedtilknytning er til Norge, bør få sine saker vurdert på nytt. I vurderingen av sakene må barnets beste og humanitære hensyn vektlegges.

FO mener regjeringen må endre behandlingen av barn i norsk asylpolitikk, og oppfylle de forpliktelser som barnekonvensjonen gir barna.