Velferdsmillioner til skatteparadis

Velferdsmillioner til skatteparadis

På trykk i Dagbladet 10.09.2010

Kommersielle selskaper er i ferd med å erobre den norske velferdsstaten. Innenfor viktige velferdstjenester som barnehage, barnevern og eldreomsorg tar private institusjoner, som eies av internasjonale konserner, ut stadig større millionprofitt fra offentlige tilskuddsmidler. Ofte er selskapene registrert i skatteparadis. Den rødgrønne regjeringen må stoppe denne tappingen av fellesskapets kasser. Den må heller satse på å utvikle kvaliteten på tjenestene og sikre anstendige arbeidsvilkår for egne ansatte med strengere virkemidler.

I den pågående debatten skapes det et inntrykk av at privat velferd kun dreier seg om idealister i lokalmiljøet, som legger ned stor og uegennyttig innsats for fellesskapet. Disse finnes og de skal ha all respekt for sin innsats. Det er ikke disse som står for de store profittuttakene. Hovedtendensen de siste årene er at internasjonale konsern, eid av et knippe finansielle investorer, har gjort sitt inntog i kjernen av velferdsstaten. I tillegg ser vi at også mindre, kommersielle aktører etablerer et villnis av selskaper for å drive eksempelvis barnehager (morselskap, eiendomsselskap, driftselskap, arbeidsformidlingsselskap, inkassoselskap). De selger tjenester til hverandre på en måte som tilslører pengestrømmene, men gir solid avkastning til eierne – tilsvarende opptil halvparten av den kommunale støtten.

Organisasjonen For velferdsstaten gir i disse dager ut et nytt hefte, ”Private sugerør i fellesskapets kasser”, der denne utviklingen dokumenteres. Der avdekkes den nye virkeligheten, der kommersielle selskaper tar over driften av stadig flere velferdstjenester, og suger penger ut av fellesskapets kasser gjennom å presse ned personalkostnadene, skumme toppen av markedene, eller ved å drive strategisk selskapsstrukturering for å unngå innsyn og unndra seg skatt. Får dette fortsette, vil den norske velferdsstaten endres dramatisk. Følgende eksempler fra velferdsstatens kjernevirksomhet kan illustrere denne utviklingen:

• Alle Oslos åtte konkurranseutsatte sykehjem drives i dag av kommersielle konserner. Aleris Omsorg AS, Attendo Care AS, Adecco Helse AS, Carema Omsorg AS og Norlandia Omsorg AS er datterselskaper i nordiske konsern, eid helt eller delvis av internasjonale investeringsselskaper som er registrert i skatteparadis.
• Norges største kommersielle barnehageselskap, Espira AS, som driver over 60 barnehager rundt i landet, eies 60-70 prosent av det finske investeringsselskapet Capman Buyout Viii Fund Alp, som er registrert på skatteparadiset Guernsey.
• Teres Medical Group er Norges største sammenslutning av private sykehus og kirurgiske klinikker og har omfattende avtaler med det offentlige. Det internasjonale investorselskapet FSN Capital Limited Partnership, som eier 46 prosent av aksjene, er registrert i skatteparadiset Jersey.
• Aleris Ungplan AS, datterselskap av Aleris AS som eies av svenske Wallenbergfamiliens investeringsselskap Investor, er Norges største leverandør av private barnevernstjenester. I 2009 overførte selskapet 44 millioner kroner til morselskapet. Det er 44 millioner som burde gått til barnevern, ikke til privat profitt.

Det finnes måter å stanse denne utviklingen på. Striden omkring Bondevik II-regjeringens frislipp av privatskoler ga oss et svar. Den rødgrønne regjeringens endrete privatskolelov viste at det er mulig å lage et lovverk som avgrenser privates rolle i driften av viktige velferdstilbud. Foreløpig er det imidlertid bare på skolesektoren at det finnes et slikt lovverk. Med tett oppfølging kan også regler som forbyr eller begrenser uttak av profitt virke, slik det skjedde da John Bauer-skolenes misbruk av offentlige midler ble stanset.

Regjeringen har nå til høring et lovforslag som skal begrense utbytte innen de private barnehagene. Vi støtter intensjonene i regjeringens forslag. Slike begrensninger bør vedtas for alle kjernetjenestene i velferdsstaten. Regjeringen finner gode argumenter for dette i sin egen begrunnelse for at privat profitt og rene kommersielle interesser ble forbudt innen skolesektoren.

I debatten om begrensninger av privat utbytte bidro nylig professor ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen (Dagens Næringsliv 18.8.2010), med nyttig innsikt. Hans hovedpoeng var at en utbyttebegrensning var svært enkelt å sno seg unna. Professoren beskriver ikke mindre enn seks metoder selskaper kan bruke for å omgå lovverket, gjennom ulike former for strategisk selskapsstrukturering eller overføringer mellom selskap og eiere. Hansens bidrag er verdifullt fordi det viser at lovgiver må legge solid arbeid i bestemmelser om utbyttebegrensning, og at tilsynsorganene må få tilstrekkelige ressurser.

Et hovedargument fra tilhengerne av konkurranseutsetting og privatisering er at det ikke har noe å si om tjenestene utføres av det offentlige eller av private aktører. De siste års erfaringer fra helse- og sosialsektoren viser imidlertid noe annet. Dersom de kommersielle selskapene skal underby det offentlig, må de kutte i utgiftene. Det gjør de ved å gi de ansatte dårligere lønns- og arbeidsbetingelser og pensjon, velge det mest lukrative markedet, eller sno seg rundt lovverk gjennom å splitte opp selskapene og skjule pengestrømmene.

NHO Service spår gullalder for private tjenesteleverandører (Dagsavisen 16.1.2010) – innen hjemmetjenester, hjelpepleie, bygg og drift av sykehjem og helseklinikker. I et intervju beskriver Petter Furulund, direktør for NHO Service, situasjonen: ”Lokalpolitikerne er pragmatiske. Derfor tror jeg vi kan få en stor oppblomstring av private aktører som primært leverer til offentlig sektor i årene framover, slik vi har sett i Sverige. Der har andelen private tjenesteleverandører økt kraftig under sosialdemokraterna.”

Regjeringen må nå reise fanen mot privat profitt på fellesskapets begrensete midler. Grunnleggende tjenester i velferdsstaten må ikke overlates til kommersielle interesser. Bare slik kan det offentlige sikre at fellesskapets bevilgninger brukes til sitt formål, nemlig å gi alle borgere likeverdig tilgang og kvalitet.

Jan Davidsen, leder i Fagforbundet
Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet
Randi Reese, leder i FO
Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten