100.000 barn lever i fattigdom

100.000 barn lever i fattigdom

480.000 nordmenn lever i fattigdom, av disse er 100.000 barn som vokser opp i fattige familier. Å leve i fattigdom handler om å stå i daglige dilemmaer. Skal jeg gå til tannlegen eller skal jeg betale husleia?

Av
Randi Reese, Fellesorganisasjonen (FO)
Sturla Stålsett,  Kirkens Bymisjon
Johanna Engen, Velferdsalliansen

Fattigdom angår alle. 19. november dannet vi en menneskering rundt Stortinget. Slik ble det europeiske året mot fattigdom og sosial eksklusjon markert, både i Oslo og i mange europeiske hovedsteder. Men kampen mot fattigdom er ikke over når 2010 er historie.

Dagens Norge. Hvordan er det å være fattig i dagens Norge? I rapporten «Barn og unge i familier med langvarig økonomisk sosialhjelp» (Høgskolen i Oslo 2004) siterer Vidar Hjemtveit utsagn fra barn og voksne: En av ungdommene uttalte: «Det merkes at vi har lite penger på slutten av måneden - da er det tomt kjøleskap». En annen sier: «merker at jeg ikke har råd til klær så ofte som mange andre, skulle ønske det hadde vært skoleuniform».

Barn og foreldre forteller om maktesløshet og sosial eksklusjon. Det er en stor belastning ikke å kunne gi barnet ditt det som jevnaldrende tar som en selvfølge. En mor sier: «Jeg har ikke nok penger. Barna mine er veldig interesserte i norsk mat, men det er veldig dyrt. Mine barn vil også ha yoghurt, det har jeg ikke råd til hver dag. Ost er kjempedyrt. Melk er dyrt. Mine barn trenger sko til fotball, klær til vinter, osv. Vi har ikke råd til alt det». (Sitatet er hentet fra prosjekt Simba - Barnefattigdomsbekjempelse i Drammen kommune).

Bryter menneskerettighetene. FNs barnekonvensjon gir alle barn rett til tilfredsstillende levekår, lek og fritid. Forpliktelsene i konvensjonen er overordnet annen lovgivning dersom barnas rettigheter ikke er tilstrekkelig ivaretatt i det nasjonale lovverket. Norge bryter viktige menneskerettigheter til mange tusen barn.

Velferdsalliansen, Fellesorganisasjonen (FO) og Kirkens Bymisjon hevder at fattigdommen i Norge er et offentlig ansvar. Barnas rettigheter blir nedprioritert til fordel for gjennomføringen av arbeidslinjas ideologi og insentivtenkning, en insentivtenkning som også rammer barna. Det koster ikke mindre å ha barn dersom en lever av økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad eller uføretrygd.

Arbeidsløs.Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet. Å få folk ut i arbeid forebygger fattigdom. Men for dem som ikke har mulighet til å komme ut i arbeid, må størrelsene på de offentlige ytelsene økes. Det viktigste tiltaket for å styrke fattige, er å innføre generelle ytelser som er forutsigbare og høye nok til å leve et anstendig liv.

Ny handlingsplan. En ny handlingsplan mot fattigdom må sikre enhver nok penger å leve av. Økonomisk sosialhjelp må minst være på nivå med det Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har slått fast som nødvendig for et nøkternt livsopphold.

Handlingsplanen må også inneholde tiltak som sikrer alle en egnet bolig. Et godt helsetilbud til alle, uavhengig av inntekt, som også inkluderer tannhelse, er nødvendige tiltak. Hvis flere mennesker skal få seg jobb, må vi få et arbeidsliv med plass til flere. Bekjempelse av fattigdom henger også sammen med kompetansen i velferdstjenestene. Disse må styrkes med flere sosialfaglige ansatte.

I Norge har vi bedre forutsetninger enn mange andre til å bekjempe fattigdom blant barn og voksne. Vi utfordrer Regjeringen til å ta fattigdommen i Norge på alvor gjennom iverksettelse av en ny, konkrethandlingsplan mot fattigdom.